Telt er helt supert som ekstra bolig, feriehus, et sted å være for å komme litt bort hjemmefra eller helt konge om du vil våkne et sted med fantastisk utsikt, eller et annet sted du ellers ikke kunne vært. Du kan bo alene, med familien eller en vennegjeng.  Man kan bare slappe av eller ha en helt vill aktivitetsferie når man bor i telt.  I Norge har vi brukt telt i veldig mange tiår for rekreasjon og noen typer telt er blitt brukt som bolig eller delvis bolig i mange hundre år.  Nå brukes det mest for rekreasjon og som et sted å bo når man ønsker eller har muligheten til å være/bo et annet sted.

Telt er en rask bolig å sette opp, som gjerne er vanntett i tilfelle regn, og som tåler en del vind og vær.  Det finnes jo helt enkle billige telt som kanskje best egner seg å ha i hagen, via de man gjerne bruker på en campingplass, til de man bruker i skog og mark og i fjellet til de helt ekstreme man kan bruke på ekspedisjoner.  Vedrørende størrelser på slike telt finnes de fra 1-mannstelt til familietelt og store hustelt.  Noen runde, rektangulære, firkantede, trekantede, tretelt, lavvo, etc etc.

Om man skal velge telt bør man først finne ut hva man skal bruke teltet til, for ikke å bomme helt på hva man velger.  Et en eller to-manns fjelltelt velger man ikke som bruk på familietur…                      Hvor turen går og hva slags klima det er ved reisemålet, samt hvor mange man er og hva man skal gjøre velger man et telt som passer.  Det kan også være andre elementer som avgjør hva man velger.  Mange er for eksempel glad i bål og å kunne ha åpen ild i teltet, og da passer en ikke brennbar lavvo, som lett kan reguleres i toppen for å slippe ut røyk.  Andre ønsker å kunne sitte i en stol eller å kunne stå oppreist i teltet og også da passer en lavvo godt.  Andre skal bare gå lengst mulig i fjellet med lettest mulig telt og da passer en-eller to-manns telt eller lavvo best.  Vekten er da viktig og skal gjerne være under 2 kilo.  Skal man på familietur og bo på campingplasser med fasiliteter som dusj etc, velger man enten en 15 manns lavvo eller et stort hustelt.

Teltduk kan produseres i enormt mange slags stoff og kvaliteter.  Et helt regntett telt er ofte produsert i en slags variant av nylon og er veldig lett.  At teltet er tett er på en måte bra, men det betyr også at teltet kondenserer og at det fort blir vått på veggene inne i teltet, og det spesielt om dørene er lukket.  Disse nylonteltene finnes i enormt mange varierende stoffer.  Ripstopp er også en slik nylonduk, som teltprodusenter sier at ikke er nylon, men det er jo faktisk det.  Ripstopp betyr at det er lagt inn en sterkere tråd med jevne mellomrom både på tvers og på langs i stoffet for at det ikke skal revne helt om det går hull i nylonduken. Disse trådene vil da stoppe at duken revner, derav navnet ripstopp.  Noen har oppfattet dette slik at en ripstoppduk ikke kondenserer, men det er dessverre ikke riktig.  Om du vil ha et telt som ikke kondenserer må du ha en duk som puster, eller ha et telt med enormt mange ventiler.    En nylonduk er heller ikke spesielt god når det gjelder holdbarhet, da sollyset gjør nylon sprø.  Nylon er jo også ikke spesielt miljøvennlig i og med at det hovedsakelig er laget av olje.  Fordelene er at nylon er tynt og lett. 

Bomullsduk er pustende og gjør det herlig å puste inne i et telt.  En ren bomullsduk blir tung og ved regn blir den veldig våt og tung og råtner fort.  Derfor produseres nå ofte de såkalte bomullsdukene med innblanding av annet stoff, samt mye bra impregnering.  Noen produsenter klarer nå å lage så å si vanntette bomullsduker, som allikevel ikke kondenserer. Disse dukene puster fortsatt veldig bra.  En slik duk kan også ha en veldig lang levetid.  Tentipi har noen fantastiske slike lavvoduker som puster enormt godt, er så å si vanntette og bare varer og varer.  Det finne noen lavvoer som har stått oppe hele året i ca 30 år, som fortsatt ikke lekker og de puster også like godt.  Ulempen med slike duker er jo tyngden, selv om den har blitt langt bedre med årene. Disse dukene har innslag av polyester, som sørger for holdbarheten sammen med impregnering.

Se opp for såkalte bomullsduker hvor innslaget er lin.  Disse dukene er ekstremt tunge, men kan fremstå solide, men viser seg derimot å ikke holde mer enn 2-5 år.  Impregneringen er selvsagt også viktig.  På en del telt stoffer/duker er impregneringen sprayet på, og regner gjerne av veldig fort.  Andre lavvoduker i bomull/lin som dessverre er for salg i Norge, er ikke impregnert i det hele tatt.  Disse varer gjerne 1-3 år og er heller ikke billige.  For både lavvoer og telt anbefaler i at du sjekker kvaliteten på dukene før kjøp.  Be gjerne om en skriftlig uttalelse fra leverandør, som da settes i et ansvar i forhold til kvalitet og holdbarhet.

Hva slags stenger finnes til telt ?  Fra gammelt av brukte man bare trestenger, og enkelte produsenter leverer fortsatt trestenger.  Trestenger er ofte sterke og holdbare, men tunge.  Spesielt når det gjelder telt som tipier og lavvoer, finnes det flere produsenter som leverer disse med trestenger.  I mange land er det forbudt med trestenger som ikke er varmebehandlet for skadedyr, men dette gjelder ikke Norge.  De beste stengene å benytte er barkede og godt tørkede stenger av gran.  Bjørk, furu, osp og or er for myke.  Pass på at stengene ikke har kvister som stikker ut på sidene og ødelegger duken.

Aluminiumsstenger ble mye brukt i ulike typer telt i mange år, men aluminium er nå ganske dyrt og flere produsenter velger andre stenger.  I an lavvo brukes ofte en aluminiumsstang som midtstang.  Også tentipi bruker dette på alle lavvoer fra tomanns til 15 manns, i tillegg til at man kan få trestangsatser for størrelse 7 – 15.  Aluminiumsstangen er lett å bære med seg, og er også sterk, selv om den er laget slik at den skal bøye seg eller knekke før duken i lavvoen ryker.  I telt brukes helst aluminium på større telt og såkalte partytelt. 

Karbonstenger er noe dyrere, men veldig lette, stive og sterke, og holder veldig bra om de ikke utsettes for brå belastning fra siden.  Om de får et slag fra siden sprekker de lett og ryker av.  Dette har man gjerne erfaring med fra skistaver.  Disse brukes helst i dyre teltmodeller, som skal være lette.

Glassfiber er billigere stenger som også er sterke, men når de først belastes for mye knekker de helt og er ødelagte og de er lite miljøvennlige.  Det er også lett å skade seg på en ødelagt glassfirberstang.

Når det gjelder stenger i telt kan vi ikke si at det ene er mye bedre enn det andre, for det er avhengig av typen telt.  For eksempel kan man si at trestenger av gran er best for en lavvo, men for andre telt er det gjerne andre stenger som passer bedre.

Andre viktige deler på telt er sømmen, festepunkter mot bakken, lufting, deler for oppheng og oppstramming, etc.  Vi tar for oss noen av delene:

Sømmen har mye å si for holdbarheten og om sømmen er vanntett eller ikke.  Det hjelper ikke med en god teltduk om ditt telt har en dårlig søm.  Dårlig søm kan skyldes at dukene bare ligger på hverandre og kanskje ikke er limt, og kanskje også bare en enkel og ikke dobbel søm.  Tråden og dens kvalitet kan også bety store forskjeller i en søm.  Tapede sømmer reklameres det ofte for på regntøy for eksempel.  Det er mange måter å forsterke en søm på.  Her er noen :

Duken kan brettes slik at duken ligger 4-dobelt i stedet for bare dobbel før den sys. Det kan legges inn tape, som er med på holde dukene bedre sammen og ikke slite tråden som det sys med like sterkt.  Det kan sys dobbel søm, - altså to sømmer ved siden av hverandre.  En trå som er impregnert slik at den første gang den blir våt, så utvider den seg, og forblir slik sørger for en tettere søm i forhold til regn.  På enkelte punkter man vet at belastningen på sømmen blir sterkere, kan man legge på en ekstra stoffbit og i tilleg på dette punktet sy flere ganger frem og tilbake.  Det medfører en langt sterkere søm.

Festepunkter mot bakken.  Jo flere og sterkere festepunkter man har mot bakken, jo bedre står teltet i sterk vind og om det regner eller snør.  All vektbelastning på duken føres ned til festepunktene mot bakken.  At det er tett mellom festepunktene fører også til at duken blafrer mindre i vind.  Jo mer duken blafrer, jo mer slites både duken og festepunktene.  At produsentene tar hensyn til dette er veldig viktig, for om ikke festepunktene er der, overlates problemet til brukeren.  Ved deltagelse med lavvoer på Den fantastiske festivalen Vinjerock i Jotunheimen ble et stort antall telt og lavvoer blåst over ende, i filler eller rett på sjøen i en sterk storm for noen år siden, men ikke en eneste Tentipi lavvo.  Dette viste oss at antall festepunkter, god søm og bra kvalitet på teltduk er viktig.

For å få en god natts søvn er luftkvaliteten viktig, og i telt og lavvo er inn og utlufting viktig.  Det bør være både inn og utluftingspunkter med myggnett som er lett regulerbare innenfra i alle telt.

Deler for oppheng og oppstramming av teltduk og gulv etc bør ha en slik kvalitet at de tåler å brukes hver gang teltet er montert opp.  Deler for oppheng for eksempel av innertelt må være i slikt materiell og være sydd slik at det varer like lenge som teltet for øvrig.  Vet at mange opplever at disse punktene er for dårlig.  Man får da en langt mindre koselig tur om innerteltet henger ned i deler av teltet. Ofte er slike deler i plast med skarpe kanter.  Plasten tåler kanskje ikke varme eller kulde og knekker, eller den er kanskje skarp og skjærer av sømmen.    Om delene er i stål, kan de ruste, bli skarpe og skjære sømmen, eller bare brekke på grunn av rust.  Remmer av nylon er også brukt, men her har vel problemet vært at den smalter og blir sprø og knekker.  Rustfrie stålringer virker som de holder godt.  Disse kombinert med en rem av god kvalitet kan fint holde i mange tiår, og mere enn det skal vi ikke forvente av et telt.

Hvor kan vi bruke telt ?

Telt kan brukes over alt om teltene er tilpasset miljøet det skal brukes i.   Skal du på telt tur bør du derfor vite hvor du skal og hva som møter deg av utfordringer for teltet der.  En god telttur er avhengig av god planlegging. 

Det er ikke sikkert det er noe feil med teltet du har kjøpt, men kanskje er det ikke beregnet det klimaet der du bruker det.  Det kan da være en løsning å velge et skikkelig kvalitetstelt selv om du ofte skal bruke det i din hage, men kanskje innimellom på en høyfjellstur.  Om du da velger et telt med meget høy kvalitet og mange gode løsninger som gjør komforten langt bedre, og som kanskje holder i 30 år, ville jeg si at det er smart.  Har du et telt med god komfort, og smarte løsninger, blir du mer glad i å være på teltur og du vil bruke teltet mer og ha flere gode opplevelser.

En god teltopplevelse er kanskje slik :  Vi planla at vi i julen skulle ligge i lavvo i skogen.  Bare jeg og mine 2 barn.  På formiddagen 04.dag jul gikk vi opp i skogen og satte opp en Safir 9 bp og satte inn en Eldfell vedovn.  Vi fyrte opp og gikk for å hente soveposer og liggeunderlag, og litt mat.  Når vi fyrte opp var det minus 28 grader.  Når vi kom tilbake 27 minutter senere var det 24 grader pluss. Vi stengte ned innluften på ovnen, åpnet litt i toppen av lavvoen og satte opp 50 % av ett innluftspunkt på lavvoen.  Vi koste oss med matlaging og herlig mat fra Muurikka grillen og slappet av.  I løpet av første 5,5 timer rørte vi ikke ovnen og hadde som kaldeste temperatur pluss 22,5 og varmeste 26,2 grader.  Vi la på mer ved og sov godt til langt på morgene.  Med skikkelig utstyr blir det flere gode turer.

  • Tentipi
  • Muurikka
  • Volcano Multifuel
  • Tunda Grill